Skal du bruke PTZ kameraer?

Selv om det er populært, skaper PTZ-kameraer ofte en falsk følelse av sikkerhet. De gir gode demonstrasjoner, men blir ofte underutilisert eller misbrukt.

Bruk av PTZ-kameraer varierer betydelig. Kontorer og fastfood-restauranter bruker sjelden PTZ-kameraer. Imidlertid er flertallet av kameraer i kjøpesentre og offentlig overvåking PTZs. Generelt er PTZs det vanlige valget for overvåking av store offentlige områder.

Fordeler med PTZs

· Overvåking av store områder: PTZ-kameraet kan panes, vippes og zoomes for å dekke hundrevis av hektar (noen få kvadratkilometer). Dette er ikke mulig med faste kameraer som normalt bare dekker et lite område (få hundre kvadratmeter).

· PTZer kan plasseres på turer (mønstre) som beveger kameraet på forhåndsbestemt måte for å fange områder av interesse. For eksempel, over en periode på 1 minutt, kan kameraet fange inngangsdøren, porten til parkeringsplassen og fencelinen. Turen kan gjentas på ubestemt tid.

· Operatører kan kontrollere PTZ-kameraer for å spore en mistenkt eller svare på en sikkerhetshendelse. Operatøren kan zoome inn for å vise og ta opp fine detaljer som ansiktsfunksjoner eller kildeskilt. Operatøren kan også følge en mistenkt over et stort område.

· Fordi PTZs kan dekke et bredt område, reduseres kostnadene ved dekning per gitt område.

· Folk elsker PTZ-demoer. De er det nærmeste som overvåkingsbransjen har til film-effekter (se demonstrasjonen ovenfor). Det gjør folk føler seg begeistret over potensialet.

Ulemper med PTZs

· PTZer kan se og registrere bare hvor de ser for øyeblikket. Mens PTZ har potensial til å se enorme områder, dekker det til et område med et fast kamera til enhver tid. Hvis en PTZ på en tur ser på inngangsdøren, og det skjer en hendelse på bilporten, blir det begivenheten savnet (og omvendt).

· Tjenesteproblemer: Siden PTZ er komplekse mekaniske enheter, har de en tendens til å ha mye hyppigere telefonsamtaler og kortere levetid (sammenlignet med faste kameraer).

· Høye lagerkostnader: Fordi PTZs beveger seg så ofte, har deres lagringsutnyttelse en tendens til å være 2 - 4 ganger høyere enn et fast kamera med tilsvarende bildefrekvens og oppløsning. Bevegelsesbasert opptak kan ikke brukes (eller det har liten besparelse siden kameraet fortsetter å bevege seg). Plus, koding av bevegelse krever høyere bithastigheter for å opprettholde bildekvaliteten.

· Dårligere bildekvalitet: PTZ-bildekvalitet er ofte dårligere enn faste kameraer, spesielt når de zoomes inn. Dette er sannsynligvis et resultat av mindre chipstørrelser (1/4 "for PTZs i forhold til 1/3" i faste kameraer) og den mye større Brennvidder i PTZ (over 50mm brennvidde er vanlig for profesjonelle PTZer).

· Misposisjonering av PTZ er vanlig. Operatører plasserer (eller forlater) PTZ rutinemessig i forskjellige stillinger. Selv om dette kan løses ved hjelp av en "hjemme" -funksjonalitet, er mange systemer ikke konfigurert til å bruke dette på riktig måte.

· Fungerer dårlig over IP-nettverk: Kontrollerende mekaniske PTZ er svært følsomme overfor latens. Hvis latency er mer enn en brøkdel av et sekund, blir kontrollerende PTZer svært vanskelig. Dette er ikke et problem for tradisjonelle analoge systemer, men et voksende problem for IP-video. Videre krever nettverksvisning ofte på skjermen PTZ-kontroller som er mye vanskeligere for en operatør å bruke. Disse problemene kan forbedres noe ved hjelp av USB-joysticks og produsentoptimaliseringer for å redusere ventetiden. Dette er imidlertid et vanlig problem med IP-nettverk.

· Høyere pris per kamera: Mens et fast kamera kan koste $ 200 - $ 500, kan et PTZ-kamera med en 15x eller større zoom koste $ 1500 til $ 3000. Kostnadsøkningen er betydelig.

· Demoer er ikke reflekterende av de fleste virkelige applikasjoner. Mens det er imponerende å se en bygning en kilometer unna, løser denne evnen sjeldent virkelige sikkerhetsproblemer for brukerne.

Generelt lider PTZs av en rekke logistiske problemer som forringer den potensielle appellen i demoer.

Alternativer til PTZs

Megapiksel-IP-kameraer kommer frem som et alternativ til PTZs, men problemer forblir.

Det primære potensialet for megapikselkameraer er å eliminere problemet at PTZer bare kan se / registrere hvor de ser for øyeblikket. I motsetning til at megapikselkameraer bruker en digital zoom, påvirker ikke visningen det opptatte området. Også siden megapikselkameraer eliminerer PTZs mekaniske kompleksitet, er kostnadene lavere (selv for multimega-pixel) og serviceproblemene bør være mindre.

Imidlertid kan megapikselkameraer ikke komme nær det potensielle dekningsområdet til et PTZ-kamera. Selv med den langt høyere pixeltellingen til et megapikselkamera, er det usannsynlig å gi noe mer enn tilsvarende en 2x eller 3x optisk zoom. Videre, mens megapikselleverandører hevder at megapikselkameraer gir oppløsning på 20 til 60 standarddefinisjonskameraer, er den effektive bildedetaljen ikke langt nær dette (spesielt ved lavere lysforhold).

Mens megapiksel sikkert gir forbedret oppløsning og dekningsområde over faste kameraer, er det liten grunn til å tro at megapikselkameraer helt kan eliminere bruken av PTZer.

Best passer for PTZs

Med disse hensynene i betraktning fungerer PTZs best når:

· En organisasjon har operatører dedikert til å overvåke sikkerhetssystemer. Hvis du er en stor boksforhandler eller en sportsstadion og har operatører dedikert til overvåking, gir PTZs mening. PTZ-kameraene tillater operatører å overvåke større områder. Men hvis du sjelden overvåker sikkerhetssystemet og primært bruker det til undersøkelser, er megapikselkameraer et verdifullt alternativ å vurdere.

· En organisasjon har et veldig stort område som må dekkes. Slike store områder kan fortsatt være upraktiske, selv med megapikselkameraer. Bare en PTZ gir deg ønsket rekkevidde (så lenge du har aktive skjermer). Men hvis du har et moderat størrelsesområde (som en parkeringsplass med noen få dusin mellomrom), er et eller to megapikselkameraer sannsynligvis billigere og mer effektive.